Da har jeg nok en gang vært litt ute av drift :P men er tilbake nå

Da har jeg begynt og jobbe med Mary Kay produkter ..Så tenkte jeg skulle opptatere folk her inne hele tiden så om det er noen spørsmål så er det bare og gi meg en tilbake melding her inne...

 

 

Her har dere noen tips angående øyensminke, lepper, bryn og hud!!!

Hud:

1.     Legg foundation i passende farge. Finn ut om kunden har beige eller gule undertoner i huden.

2.     Legg concealer under øyne og der hvor man trenger å dekke. Skal man bare bruke mineralpudder eller løspudder legger man concealer først. Legg gjerne transperant pudder over concealeren med en pudderpute slik at den ikke striper seg.

3.     Avslutt med pudder. Transperant , mineral eller pudder med farge for ekstra dekk.

Vær forsiktig med bruk av pudder som inneholder Mica og titandioxide på foto da dette er lysreflekterende.

 


Øyeteknikker:

?         Mandelform:

1.     Base farge under bryn og på øyelokket

2.     Mellomfarge lagt i motsatt C. Fargen legges rett overnfor pupillen, ikke for langt opp i globallinjen +  halveis under øyet. Man skal bare ane C formasjonen, derfor viktig å softe ut kanter. Med mandelform softer man gjerne utover mot tinning

      ----------------------------------------------------

3. Den mørkeste fargen legges innenfor farge nr 2. og 1/3 under øyet. Skal softes ut i farge nr 2, men også gi dybde i fargen.

4. Kajal legges halveis oppe + 1/3 under

 

Smaa.jpg

 

 

 

 

Små Øyne:

?         1. Base 

?         2. Som med mandelform legges skyggen i en C form, men her skal ikke skyggel legges i selve globalen, men akkurat ovenfor (for å åpne øyet.)

----------------------------------------------------------------

3. Farge 3, legges innenfor farge 2 som på mandel. Her er det viktig å softe fargen oppover mot brynsbeinet istendenfor utover som på mandel. Fargen legges også 1/3 under øyet

4. Kajal: 1/3 oppe + hele under. (mellom vippehårene) Det er veldig viktig at kajalstrekene ikke møtes i ytre øyekarv da dette vil knipe øyet mer sammen

Benvit på våtkanten er også fint for å åpne øyet.

 

Store runde øyne:

1.     Base

2.     Mellomfarge legges på hele lokket opp til global. Fargen softes utover mot tinning for å dempe den runde formen. + hele veien under.

----------------------------------------------------------------

3. Legges fra midten av øyet i en i V form + halveis under. Softes utover.

4.  Kajal: hele oppe, 1/3 under eller på våtkanten hele veien.

 Tunge Øyelokk:

?         1. Base

?         2. Bruk speil, legg mellomfargen på det tyngste punktet av hudfolden. Gå bak kunden og se etter effekt.

----------------------------------------------------------------

3. Eventuelt bruk en mørkere farge. Unngå skimmer på hudfolden.

4. Kajal: tenk øyefasong

 

hengende.jpg

 

 Dyptliggende øyne:

1. Base, gjerne skimmer på lokket.

2. Kun mellomfarge + softe oppover. Fargen legges der hvor beinet kommer mest frem.

3.     Om de har ekstemt dypliggende legges  fargen over hele globalen.

4.     Kajal etter øyefasong, men ikke legg kajal oppå lokket.

Dyptliggende.jpg

 

Utstående Øyne:

1.     Base

2.     Mellomfarge på hele lokket opp til globalen, når vi softer kommer den litt over globalen. + hele under. Unngå skimmer.

----------------------------------------------------------------

3. Motsatt C + halve under

4. Kajal. Hele veien oppå lokket + farget kajal på våtkanten.

Utstaaende.jpg

 

Tettsittende Øyne:

1.     Base

2.     Motsatt C med fokus på ytterkanten. Legg skyggen halveis under. Soft mot tinning.

----------------------------------------------------------------

3. Motsatt C, innenfor farge nr 2. softes mot tinning + 1/3 under.

4. Tenk øyeteknikk.

 

tettsittende1.jpg

 

Øyne langt fra hverandre:

1.     Base

2.     Skyggen legges på ¾ på øyelokket. Samme under. Skyggen softes oppover

---------------------------------------------------------------

3. Legges midt på lokket påå til globalen + ½ fra midten

4. Kajal legges fra øyekrok til nesten helt ytterst oppe og nede. NB ikke små øyne.

avstand.jpg

 Lepper:

 

1. Skrubb og Rens:

En tørr og ujevn overflate vil få leppestiften eller glossen til å virke skjoldete. Bruk enten leppepeeling eller la en god leppepomade sitte på 30 min før du børster den vekk med en myk barnetannbørste.

2. Legg grunnlaget:

Foundation eller eventuet concealer lager ett jevn grunnlag før du legger ny farge på leppene. Har kunden små eller smale lepper bruk gjerne en concealer med lysreflekterende effekt. Avslutt med ett tynt lag med pudder. Pudder absorberer fukt og fett og gjør at leppestiften vil sitte bedre.

3. Tegn konturene:

Lipliner sørger for at leppestiften ikke sklir ut utenfor leppekanten. Dette er spesielt viktig å gjøre om kunden har rynker rundt munnen. Fargen skal være lik som leppestiften. Man kan duse den innerste kanten på liplineren med en q- tips.

4. Påfør farge:

Fargen påføres med en leppepensel. Begynn midt på og jobb utover mot kantene, dette fordi fargen ikke skal  hope seg opp langs konturene og i munnvikene.

Press til slutt litt papir  mot leppene (uten å gni) og avslutt med ett ekstra lag. Dette bedrer holdbarhet og intensitet i fargen.

 BRYN

?         Form og napp brynet.

?         Alle små unappete hår ?lyser? frem på foto.

?         Brynet skal ha en jevn fin farge. Gå gjerne ut fra hårfarge.

?         Brynet skal avsluttes i en tynn spiss. Brynet skal fade helt ut.

?         Buskete bryn roes ned med brynsgele eller hårspray på en spiralkost

 

 

 

 

 

 

fortsettelse Den forunderlige kropp!

 

 

 

 



 ·         Muskelsystemet:

·         Vi har 3 forkjellige typer muskler med forkjellige oppgaver .

·         Skjelletmusklene er viljestyrte og beveger kroppen ,hjertemuskelen sørger for og pumpe blodet rundt i kroppen,mens glatt muskulatur har mange andre oppgaver knyttet til regulering og transport inni kroppen.

·         Vi har mer enn 600 skjelettmuskler.De er festet til skjelettet med sener.Slimposer og seneskjeder beskytter senere mot slitasje.

 

1.     Skjelettmuskulatur -> viljestyrte muskler

2.   Hjertemuskulatur -> ikke viljestyrt

3.   Glatt muskulatur

 

 

·         Skjelettmusklene er bundet til knoklene med sterke sener av bindevev.For og kunne bevege en del av kroppen må muskelen være bundet til to knokler med et ledd mellom.

 

·         Hvis vi strekker armen, vil derfor bøyemusklene slappes,samtidig som strekke musklene trekker seg sammen .Muskler som har motsatt virkning på samme ledd,kalles antagonister.De som har samme virkning kalles agonister (eller synergister).

 ·         Slimposer og seneskjeder: Mange steder finnes slimposer (bursaer )og seneskjeder som beskytter senene mot slitasje. Det er tynne væskefylte hulrom som ligger under eller rundt senene der de glir over framsoring og kanter på knoklene.

 ·         Betennelse i senene -> tendinitt

·         Betennelse i slimposene -> bursitt

 ·         Muskelaktivitet: Musklene trekker seg sammen ved at proteintråder inne i muskelcellene forskyves i forhold til hverandre ,slik at muskelcellene blir korte .Muskelsammentrekninger krever energi. Består av mange muskelceller ( muskelfiber)

 ·         Alle typer muskelceller (skjelettmuskelceller, hjertemuskelceller og glatte muskelceller) inneholder tynne protein aktin og myosin er viktigst. De ligger langs cellen.  Muskelsammentrekning ( muskelkontraksjonen ) skjer vet at aktin og mysointrådene forskyves i forhold til hverandre ,slik at muskelcellen blir kortere. Det krever energi.

 

·         Kretsløpssystemet:

·         Kroppens viktigste transportsystem.

·         Transporterer oksygen,næringsstoffer og vann rundt til alle vev i kroppen,og det fjerner karbondioksid og andre avfallsstoffer.Blandt annet hvite blodceller,hormoner og varme transpoteres.

·         Kretsløpet består av hjertet,blodet og blodårene.

 

          Blodårene deles i tre hovedtyper:

·         arterier

·         kappilærer

·         vener

 

·         Blodårene er bygd opp av bindevev og som regel av glatt muskulatur,og innsiden er dekket av en glatt hinne av epitelvev.

 

·         Hjertet:

·         Latinske navn er cor.

·         Det er delt på langs av en tett skillevegg,hjerteskillevegen.

·         Hver halvdel består av 2 hulrom : et forkammer ( atrium ) og et hjertekammer ( ventrikkel ).

·         En sammentrekning ( systole ) og en avslappning ( diastole ) kalles til sammen hjerteslag.

·         Systolen er det tidsrommet der kamrene i hjertet trekker seg sammen og holder seg sammentrukket.

·         Diastolen er det tidsrommet der kamrene slappes av og er avslappet.

·         Sirkulasjonsenteret i hjernen sender signaler til hjertet som gjør at hjertetfrekvensen øker og blodet blir pumpet raskere rundt i kroppen.Dermed blir mer oksygen fraktet fra lungene til kroppen,og mer karbiondioksid fra kroppen til lungene.

 ·         Minuttvolum = slagvolum * hjertefrekvens

·         Blodtrykket er høyere når hjertet trekker seg sammen ( systolen ) enn når det hviler ( diastolen )

·         Hjerteposen ( perkard ) latinske navnet .

·         Hjerteposen og væsken gjør at hjertet glit lett mot organene rundt når det slår.

·         Hulrommet inne i hjertet er også kledd av en tynn, glatt hinne ( endokard )

·         Artener -> ut

·         vener -> inn

 

·         Arteriene:

·         Fra hjertet pumpes blodet først ut i arteriene (pulsårene)

·         Arteriene er elastiske , slik at de utvider seg litt hver gang hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå.

·         Hvis vi kjenner på en arterie, kan vi føle hvert hjerteslag som puls. Derfor kaller vi arteriene pulsårer.

·         De minste arteriene kalles arteroler.

 ·         Kapillærer:

·         kapillærer -> hårrørsårer

·         I alle vev er det store mengder kapillærer.

·         Kapillærveggen er tynn,bare et lag av celler og uten muskulatur.

·         Væske,stoffer og gasser kan lett passere inn og ut av kapillærene mellom blodet og vevene rundt.Slik utveksling skjer bare i kapillærene.

 ·         Venene:

·         Fra kapillærene samles blodet igjen i små vener ( samleårer )

·         De går sammen men i større vener som igjen samles i noen få store vener.

·         Disse fører blodet tilbake til hjertet.

·         Venene ligner arteriene ,men er tynnere og inneholder litt glatt muskulatur.Klaffer i venene sørger for at blodet bare renner en vei mot hjertet.

 ·         Blodet :

·         Røde blodceller frakter O2 ( hemogloksin ? molekyl ) ( protein & jern )

·         erytrocyttene

·         De røde blodcellene frakter oksygen .De kan det siden de er fylt med hemoglobin.

·         Hemaglobin er et stort molekyl som kan binde til seg oksygen.Består av protein og jern.

 ·         Hvite blodceller:

·         Den viktigste oppgaven til de hvite blodcellene (leukocyttene ) er å forsvare kroppen mot infeksjoner . Hovedgruppene av hvite blodceller er monocytter,lumfocytter og graulocytter.

 ·         Lymfesystemet:

·         Lymfesystemet består av lymfe,lymfeårer og lymfevev.

·         Mandlene,brisselen,milten og lymfeknutene er organer dannet av lymfevev.

·         Lymfen fører overskudd av vann og oppløste stoffer fra vevsvæsken til blodet,og den frakter fett fra tarmen til blodet.

 ·         Lymfevevet er viktig for å beskytte kroppen mot skadelige påvirkninger ( bakterier,virus ,sopp,fremmedlegemer,fremmede celler og stoffer )

·         Det består av hvite blodceller (særlig i lymfocytter ) og et spesielt bindevev.

·         Rundt svelget ligger det flere klumper med lymfevev som forsøker og stoppe bakterier og virus som kommer inn gjennom munnen og nesen.De som ligger bakerst i ganen,en på hver side kalles mandlene ( ganetonsillene ).Klumper av lymfevevet som ligger øverst i svelget ,bak nesen ,kalles ofte falske mandler eller polypper.

·         Brisselen (thymus) ligger forann hjertet.den er stor hos barn og unge og misnker i str etter puberteten.En bestemt type hvite blodceler (T-lymfocytter) modnes i brisselen.Derfor er den viktig for kroppens imunforsvar.

·         Milten (lien) er det største organet med lymfevev.Den deltar i kroppens imunforsvar ved og sile ut bakterier fra blodet og bryte dem ned.I tillegg fanger den opp og bryter ned gamle røde blodceller.

·         Lymfeknutene er ovale og vanligvis bare noen få millimeter i diameter.De ligger særlig der mange lymfeårer går sammen til større årer,og de siler lymfen omtrent som milten siler blodet.Lymfeknutene oppgave er å fjerne og bryte ned fremmede mikroorganismer eller stoffer til blodet.

 ·         Fordøyelsessytemet:

·         Spalter maten vi spiser

·         Næringsstoffene blir tatt opp fra tarmen.Blodet frakter næringsstoffene til alle cellene i kroppen.Stoffer i maten som kroppen ikke trenger blir skilt ut som avføring.

·         Når næringsstoffene er sugd opp fra tynntarmen ,sørger blodet for og frakte den rundt til alle cellene i kroppen.

 ·         Urinsystemets funksjoner:

·         Nyrene renser blodet ved og fjerne vannløslige avfallsstoffer og overskuddet av vann,salter og andre stoffer.

·         Urinproduskjoner kalles diurese.

·         Urinen dannes i nefronene.

·         En spesiell hinne holder blodceller og større molekyler ( som proteiner ) tilbake i blodet.Væsken som er presset inn i nefronenes rørsystem ,kalles forurin.

·         Hvis blodtrykket faller,skiller nyrene ut et enzym (renin). Dette enzymet bidrar til t det dannes stoffer ( angiotensin ) som får blodårene i å trekke seg sammen ,slik at blodtrykket stiger igjen .

 

Den forunderlige kropp

 

·         Menneskets kropp består for det meste av vann. Som foster lever lever vi i selveste urhavet , i fostervannets salt.Nesten ingenting er så farlig for små barn som uttørking,og som voksne klarer vi oss forbløffende lenge uten mat ,men ikke særlig lenge uten vann. Godt vann i alle tider er magisk,helsebringende mans dårlig vann er folk på flykten fra smittekilder og har gitt de pest og kolera.

 

·         Anatomi er læren om hvordan kroppen er bygd opp.

·         Fysiologi er læren om kroppens forskjellige funskjoner.

·         Humanbiologi er et samlenavn for læren om det levende menneske.

·         Biologi-> læren om det levende; human= det som har med mennesket og gjøre.

·         Avfallstoffene blir skilt ut som urin og avføring.

 

·         Kjennetegn på liv:

·         å ta opp næring

·         å puste og forbrenne næringsstoffer

·         å skille ut avfallsstoffer(om urin og avføring)

·         å reagere på en påvirkning (for eks: fare eller smerte)

·         å bevege seg

·         å sende signaler(for eks:sende beskjed om fare til resten av kroppen)

·         å lage og skille ut nyttige stoffer (som melk og spytt)

·         å vokse og formere seg

 

·         Alle celler er imidlertid avhengig av energi for å leve.

Alle celler må kunne ta opp næringstoffer,puste og skille ut igjen avfallsstoffene.

 

·         Kroppen består av mer enn ett hundre tusen milliarder levende celler. Celler som er spesialisert til samme oppgave danner vev.et organ er en enhet med en bestemt oppgave. Organet kan bestå av flere typer vev. For at kroppen som helhet skal virke er det helt nødvendig med et nært sammerbeid mellom alle celler,vev,organer og organsystemer.

 

·         Cellen: Alle celler stammer fra en eneeste celle ? den befruktede eggcellen.I begynnelsen er alle celler like,men etterhvert som fosteret vokser,utvikler cellene seg forskjellig.På den måten (spesialisering) blir det dannet skjelett,muskler,blodårer,hud,hår og alt annet som kroppen består av .

·         Cellens oppbygging:

·         Ytterst har cellen en hinne som kalles cellemembranen ligger det en gelèaktig væske som kalles cytoplasma.

         ·         Innerst i cellen ligger cellekjernen.Den inneholder arvestoffet og virker som en kommandosentral som styrer

                    mye av det som skjer i cellen.

·         Vev:

·         Cellene er spesialisert ti og klare bestemte oppgaver.Derfor har de også forkjellige størrelser og utseende.Celler sm skal utføre samme oppgave , ligger ofte samlet.En slik samling kaller vi et vev.

 

·         Nervevev er spesialisert til å reagere på påvirkning og til å sende signaler.Det er nervevev i hjernen,ryggmargen,nervene og sanseorganene.

 

·         Epitelvev er spesialisert til å beskytte kroppen ,til å lage mange stoffer og til å frakte stoffer gjennom cellene.

 

·         Binde- og støttevev er vev som holder kroppen oppe og binder de andre vevene sammen.

 

·         Muskelvev består av celler som er spesialisert til å trekke seg sammen . Rundt om i kroppen har vi dessuten muskelvev (glatt muskulatur) som mange andre oppgaver ,for eks: å elte mten og presse den nedover i tarmen eller fosteret ut gjennom fødselen.

 

·         Organer

·         I flercellede dyr kan vevende samles i små og store enheter som vi har bestemte oppgaver.Slike enheter kaller vi organer. Eks: På organer er : hjernen,hjertet,lungene,nyrene,huden,magesekken,leveren,eggstokkene og livmoren.

 

·         Spesialiserte celler som sammarbeider kaller vi vev.Vevene danner igjen organer for å mestre bestemte oppgaver,og flere organer sm sammarbeider,danner et organsystem.

 

·         Vi har 11 systemer av organer som sammarbeider:

1.     Huden

2.   Nervesystemet

3.   Skjelettetsystemet

4.   Muskelsystemet

5.   Forplantningssystemet

6.   Hormonsystemet

7.   Kretsløpsløpssystemet

8.   Lymfesystemet

9.   Respirasjonssystemet

10. Fordøyelsessystemet

11. Urinsystemet

 

·         Huden beskytter kroppen:

·         Huden hindrer bakterier,virus og andre skadelige organismer og stoffer i å trenge inn i kroppen.Den beskytter også mot slitasje,støt og gnisinger.

·         Skjelettsystemet:

·         Skjelettet har til oppgave å holde hele kroppen oppreist og å støtte og beskytte de andre organsystemene.Skjelettet består av 206 knokler.Vi skiller mellom tre typer knokler:rørknokler,flate knokler og uregelmessige knokler.

·         Knokler lever:

·         Behov for nøringstoffer.På utsiden av knoklene ligger en bindevevshinne(beinhinnen) med blodårer og nerver.

·         Kalsiumbalansen:

·         Knoklene virker som et kalsiumlager.

·         D-vitamin er også viktig for kalsiunreguleringen.

·       Mangler kroppen D-vitamin,klarer den ikke å ta opp kalsium fra tarmen.Hvis vi får for lite kalsium gjennom maten ,eller hvis kalsium ikke blir tatt opp på grunn av mangel på D-vitamin,synker kalsiummengden i blodet.Da blir mer kalsium frigjort fra benvevet.Pågår dette over lenger tid blir knoklene tappet for så mye kalsium at de blir skjøre.

 ·         Beinmarg:

·         I marghulene og i det spongiøse benet finner vi beinmarg.Det finnes to typer:

·         Rød beinmarg består av bloddanende vev(vev som lager blodceller)Rød beinmarg finner vi i hulrommene i spongiøst bein.

·         Gul beinmarg består for det meste av fett og finnes i skaftet på rørknoklene. Lagrer mineraler.

 ·         Vekst:

·         Veksten skjer ved at beincellene danner nytt beinvev. Beincellene lagrer et nettverk av proteintråder(fibrer)som blir liggende mellom cellene(intercellulærsubstans). Deretter blir det avleiret store mengder kaliumsalter rundt slik at beincellene blir omgitt av kalsiumsalter med fibrer inni. Fibrene gir beinvevet evne til å tåle strekk,mens kalsiumsaltene gjør beinvevet fast og stivt.

hudtilstander og hudforandringer!!!

Hudforandringer!!


Effloresenser er fellesbetegnelsen på hudforandringer.

Føflekker og lignende hører med til det normale utseende.

 

Svulster i huden:

Celler vokser i antall og danner nytt vev uavhengig av den naturlige veksten.

Når det er en knute,klump eller kul på huden kalles det svulster.

Nesten alle svuster er godartede. Godartede har en begrenset vekst.

Når det er snakk om ondartede svulster så vokser de raskere og ukontrollert,dvs; kreft (cancer)

Eksempler på godartede svulster i huden: føflekk,fettkul

Føflekk kalles nevus på latinsk

Fettkul kalles lipom eller aterom på latinsk.

 

Angiom: (Svulster som dannes ut fra blodkar/lymfekar) ,oppstår i organ eller som en flekk på huden. Det kan fjernes med brenning eller operere det vekk.

Ondartede føflekker kalles Maligne .

Melanom er betegnelsen på ondartede føflekker.

Nye mørke hevelser på huden, eller en eksisterende  som vokser må sjekkes tidlig av en lege.

 

Medisinske betegnelser på noen hudforandringer:

 

Makel ? Enhver liten flekk på huden ( f.eks: fregner ).

Papel - Forhøyet flekk i huden.

Nodul - Knute i huden , ( over 5 mm i diameter ).

Vesikkel ? Blemme,hulrom som er fylt med klar væske opptil 5 mer i diameter.

Bulla ? Blemme (over 5mm i diameter).

Pustel ? Pussfyllt blemme  (f.eks: kvise).

 

Utricaria ? Elveblest-vabler som kommer brått med hevelse/kløe.

Cyste ? Fylt hulrom i epitelvev,ofte væskefylt.

Skvama ? Flass ,synlig avstøting fra hudens hornlag.

Skorpe ? Inntørket sekret fra sår.

Hyperkeratose ? Fortykkelse av hornlaget i huden,eks psoriasis.

 

 

Pigmentflekker:Vi har alle pigmentflekker (f.eks: føflekker)

Opphoning av pigmentceller (melanocytter).

Sjelden synlig ved fødsel,men det dukker opp i barneårene og ungdomsårene eller senere.

Vanlige typer pigmentflekker: lentigo,kloasme (melasma),alderspigment.

 

Fregner: Kalles for efelider.

Det er en økt sammenklumping av pigmentflekker. Det er en makel,og det øker i antall og blir mørkere når man soler seg.

 

Føflekker: Latinske navnet er nevus.

Liten pigmentert hudsvulst og det finnes overalt på kroppen.

Det varierer i størrelse ,store føfekker er som regel medfødt.

De betegnes som godartet svulster.Svarte føflekker ?kan? utvikles til hudkreft. De utvikles i fosterlivet.

Etter fødselen øker antallet føflekker frem til puberteten,deretter stabilt til 40 års alderen. Det kan fjernes kirurgisk.

Dersom en føflekk forsvinner av seg selv blir der en hvit flekk.Føflekkreft er arvelig.

Lys hudfarge og mye sol er den største  risikofaktoren for føflekkreft.

Må følge nøye med både brune og sorte ,føflekker som forandrer fasong.

 

 

Lentigo: Er en type fregner. Det er leverflekker.Det er mer synlig enn vanlige fregner og de er flate.Øker ikke i antall eller farge under soling.

 

Kloasme: Kalles også melasma.

Det er en pigmentforstyrrelse i huden og det kan oppstå ved hormonforandringer.

Kommer ofte i forbindelse med graviditet,p-piller og lignende. Sol kan gjøre den enda mer fremtredende.

Det finnes vanligvis i kinn,overleppe,nese og pannen.

Det forsvinner som regel av seg selv. Det kan også oppstå ved økt produksjon av kjønnshormonet MSH (melanocytt-stimulerende hormon)

 

 

Pigmentløs hud: Kalles vitiligo men kalles  Lekoderma  hos mørkhudede som har en tilsvarende tilstand.

Det skyldes mangel på pigmentproduserende celler.

Det er klart avgrenset områder og det kan komme overalt på kroppen. Kan komme økt pigmentering utenfor disse områdene.

Det kan forveksles med soppinfeksjonen pityriasis versicolor (har ofte fint flass i kantene,og ikke så symmetrisk).

Må beskytte kroppen ekstra godt i sol( mangler pigment)

Det finnes ingen effektiv behandling,men prøver ofte en lysbehandling kalt PUVA.

 

Alderspigment:

Alderspigment,leverflekker,senile føflekker er benevnelser på pigmentforandringer når vi blir eldre .Det finnes ofte i ansikt og på hender.

 

Albinisme: Er en varig tilstand.

De har ingen eller minimal pigmentering i hud ,hår og øyne.

Det er arvelig,tåler lite eller ingen solbestråling.De er veldig ømfintelig for lys og har nedsatt syn.

 

 

Rødhet i huden: Fellesbetegnelsen  er Erytem

Det er en lokal opphopning av blod i de fine kappilærene. Mange rødmer ? det vil si økt sirkulasjon og puls.

Det kan være prikkete,flekkete eller mer utbredt.Det er både varme og kalde erytemer. De varme viser seg som prikker/flekker, de gir litt hevelse. De kalde er ofte ?marmorert? ,pga funksjonsforstyrrelse i blodkarene. Ved kuldepåvirkning blir den blå.

Er rødfargen klar ligger fargen høyt oppe i hudens kappilærer.

Om den er mer blårød ligger det dypere og gjerne større kappilærer spiller en rolle.

 

 

Couperose: Også kalt teleangiestasier

Vanlig huforandring med rødhet i huden og det skylles blodkappilærer.

Det kan komme av : Arvelig,røyking,alkohol,sterke krydder,soling,vind og kulde. Det sees ofte ved kinn og nesevinger. Fargen kan variere fra rød til blårød. Blodkarene er ofte svært synlige ved tynn hud eller for mye couperose.

Kan for det meste ,ofte være sensetive ovenfor aktive produkter.

Dette kan behandles med strøm,laser eller det kan sprøytes inn et legemiddel i årene. Huden reagerer lett på temeratursvingninger ol.

Det finnes kremer som forebygger og reparerer. Solbeskyttelse er vedig viktig og bruke for og beskytte huden mot sol. Veldig viktig og beskytte barn mot store kuldepåvirkninger.

 

 

Fødselsmerke: Hemangiom. Kalles også blodkarføflekk.

Det dannes av blodårer og de blir røde, fiolette eller blårøde flekker/knuter. Det finnes to typer som kapillære og kavernøse

Kapillære (portvinsflekker) er tilstede ved fødsel og de er varige.

Vi kan vi bli kvitt dem med laser.

Kavenøse hemangiomer  er større årer og de er knuteformede.

Disse utvikles ofte i ukene/mnd like etter fødselen og de forsvinner ofte i 2 års alderen,men de kan vare helt til undomsårene.

 

Hematom: Blåmerke er det samme.

Ansamling av blod i vevene,det kan være levret eller flytende blod.

Det oppstår som følge av en skade.

 

Edderkoppflekk: Spider nevus

Det er en rød flekk som ligner en edderkopp,det kan oppstå overalt på kroppen men er som oftest i ansikt og ved øynene.

Det oppstår både hos barn og voksne. Det er utvidede kappilærer,en stor i midten og mange små rundt. 

Om en person har veldig  mange så bør man undersøkes for leversykdom.

 

Portvinsnese: Rhinofyma

Er en permanent oppsvulmet rød nese som er som oftest forbundet med hudsykdommen rosacea.Det er særlig eldre menn som har rosacea som det utvikles talgkjertlene på nesen (hypertrofi) med tiden.

Det er en psykinsk belastning,det kan hjelpes med plastikk kirurgi.

 

Jordbærmerke: Godartet svulst (anigom)

Kan ofte sees ved fødsel,eller kan dannes like etter .De er dannet av små blodkar og er 1-5 mm stor. Det forsvinner vanligvis før voksen alder og om ikke så kn det som regel fjernes av lege ved etsing eller kirurgi.

 

Senile angiomer: Cherry spots

De er som regel små og kan opptre over hele kroppen.De er mørkerøde og flate knuter. Det er vanlig hos eldre mennesker og krever sjelden behandling.

 

Pigmentering av mekanisk påvirkning:

·       Ytre påvirkninger på huden kan gi økt pigmentering.

·       Det skjer en innflammatorisk prosses der huden blir irritert ? blir hoven og varm ? som fører til økt produksjon av melanin.

·       F.eks: etter briller,bh stropper.

·       Det forsvinner etter hvert dersom irritasjonen opphører.

 

Fettsvulster og bindevevsknuter:

Det finnes to typer: Aterom og lipom

Aterom er en fettsvulst innkappslet av en hinne,skarpt avgrenset.Må fjernes med hinnen intakt,ellers vokser den opp igjen.

Lipom er en fettholdig  svulst som er bevegelig når man trykker på den.Den er bløt i konsistens og den varierer i str. Og den kan finnes overalt på kroppen. Kan være smertefulle og fjernes bare av lege.

 

Fibrom: Bindevevsknute,består  av bindevevs og fibrer.

Det er en rund fast knute i huden som ligger i lærhuden. Den er gul/gulbrun farge på og varierer i størrelse.Kommer som oftest på overkroppen men kan også komme i ansiktet.Fjernes av kirurgi eller brenning.

 

 

Milie: Liten cyste

Det er en liten cyste med en hvit kul i overhuden.Det er på størrelsen med en knappenålshode.Det kan komme på kinn,rundt øynene og tinningen.Den er innkapslet i huden og består av cellerester og fett.Den kan fjernes under behandling men kommer ofte tilbake.

 

 

Xantom: Gulhvit,godartet svulst

Den består av fett og bindevev som finnes ofte rundt ledd og visse leddbånd. Finnes også på øyelokk og rundt øynene og kalles da Xantelasmer.

Oppstår når kroppen ikke bruker fettstoffene på riktig måte. Det dannes da lokale avleiringer av kolesterol. Kan fjernes lett med en mindre operasjon.

 

 

Hudormer: Komedon

Det er en propp av inntørket fettstoff i en pore som er dannet av talg fra talgkjertlene. Det finnes to typer;åpne komedoner som har en utførselsgang.. De blir sorte pga at talgen oksiderer med luft og blir derfor kalt sorte hudormer. De danner sjelden kviser. Og lukkede komedoner har ingen utførselsgang som danner ofte kviser.De sees som en lys talgansamling når en strekker huden.Det er veldig typisk på haken og man får flest hudormer i puberteten men det avtar med årene.

 

Celulitt: Appelsinhud som er en vanlig tilstand.

Det er en akutt, utbredt infeksjon i underhud og bindevev som gir påvirkning av allmenntilstanden. Andre betegnelser på cellulitt er flegmone og erysipelas.Det kommer på lår,bakpå legg,mage og overarmer ,det vil si at huden blir ujevn og bulket og det kan være vond og øm.Hos kvinner kan hormoforandringer spiller det en rolle om man kan få aååelsinhud.

Det kan oppstå  av nedsatt blodsirkulasjon,røyking,matvaner,spenninger,medikamenter og for lite inntak av vann men det er mye uenigheter om hva som er hovedsaken.

Det som har en innvirkning er arv,hormonelle forhold og livsstil.

Det er vanskelig og bli kvitt men kan forbedres og bli mindre vond

Man bør :

·       Spise fettfattig mat

·       Lite salt

·       Drikke mye vann

·       Trene

·       Øke blodsirkulasjonen ved hjelp av masasje og hampvott

·       Lymfedrenasje kan ha god effekt på celulitt med vannansamling

 

 

Hornpropper: Keratosis pilaris

Det oppstår som regel på lår og overarmer,det kommer i hvite små forhorninger i poreåpninger. Barn kan få det i kinnene men de vokser det av seg. Det er arvelig forhorningsforstyrrelse i porene.

Det kan bedres ved å bruke peeling,hampvott og syrer.

 

 

Arr: Bindevev som erstatter hudvev etter skade.

Det kan være forhøyet,blankt og knudret eller fiberrikt og klumpet.Når fibrene i lærhuden blir ødelagt forsøker de å reparere seg selv med at de vokser sammen igjen.

Jo dyperere skade jo mer tykkere og mer klumpete arr blir det ,men etterhvert blir de lysere og mindre synlige.

Ett arr bør være minst 6 mnd før man kan gjøre noe benadling. En hud som har mye arr kan være stiv og stram.

 

 

Keloid: Godartet overproduksjon av bindevev.

Det oppstår pga sår eller skade og det består av blandt annet kollagene fibrer. Det kan oppstå etter:

Forbrenning,hudavskrapning,kiruriske inngrep eller alvorlige tilfeller av acne. Opptrer ogte hos asiatere og afrikanere.De blir brunrøde i begynnelsen men blekes etter hvert.Vanligste behandlingsformen er å sprøyte kortison inn i keloidet.

 

 

Strekkmerker: Striae

De er stripeformete linjer i huden og har en fortynnet og lett rynket hud.Først blir  de rødlig/rødblå så senere blir de hvite.Det oppstår ofte i puberteten og under /etter svangerskap eller i forbindelse med vektendring.Fibrene i huden blir skadet og ofte helt ødelagt.  Det kommer som regel på lår,bryst,mage og hofter.Og hormonelle forhold kan spille en rolle. A-vitamin syre kremer hjelper noen ganger.

 

 

Rynker og linjer i huden:

Det er en naturlig del av aldringsprosessen.Det er små tynne linjer og rynker. Det oppstår  fordi huden blir mindre elastisk.Kråketær : fine rynker rundt øynene.Det kommer av mimikk rundt øynene; smile,myse,hevelser,sykdom og tørr hud. Bruk solbriller for og forebygge det.

 

 

Kreppet hud:

Utseendet blir løst og slapt, fine linjer  som er på kryss og tvers.De elastiske fibrene i huden forandres og mister fettvev og fuktighet.Huden virker et nr for stor. Det som rammes først er huden over den skrå halsmuskelen (tyrkeyneck) og over øyemuskelen.

Det kan ramme hele ansiktet og kropp ,ofte personer  som har vært utsatt for mye sol og tørr hud. Vekttap fører til mindre underhudsfett. Det blir verre ved røyking.  Enklere å forebygge enn behandle.

 

 

 

 

 Hudtilstander!!

 


Dehydrering:

Utseende:Vil ofte flasse,meget fine linjer,kan ha for høy talgproduksjon og komedoner.

Følelse: Stram på overflaten,særlig i pannen og over kinnbeina.

Årsak:Mangler på fuktighet,bruk av feil produkter,diett,miljø og medikamenter.

 

Sensitivisert:

Utseende: Kan være vanskelig og se.Rød,betent hud,blir irritert av varme,produkter,friksjon.

Følelse: Varm,mulige varme flekker,særlig i kinnpartiet og ujevn hudstruktur.

Årsak: Stress,friksjon,feil bruk av produkter,medikamenter,sol og forurensing.

 

Aldring:

Utseende: Rynker,løs hud,pigmentering,dårlig sirkulasjon,devitalisert (livløs).glansløs,fettfattig

Følelse: Grov,læraktig,tørr,ru og ujevn

Årsak: Genetikk,sol,stress,frie radikaler og røyking.

 

Pigmentering:

Utseende: Brune eller hvite,særlig på kinn,panne og overleppe

Årsak: Sol,traume,post inflammatorisk,medikamenter,stress,hormonelt og parfyme.

 

 

Tilstopninger/Utbrudd:

Utseende: Åpne og lukkede komedoner,mulig inflammasjon og pustuløse utbrudd og papler.

Følelse: Kuler,ujevn overflate,små knuter under hudoverflaten.

Årsak: Hormonell ubalanse,komedogene ingredienser,røykere,forurensing,friksjon.

 

 

Hudtyper:

Normal:

Utseende: Sunn glød og farge,ingen store porer,rynker eller fine linjer

Følelse: Myk,fuktet og fyldig ,fin jevn struktur.

Årsak: Genetisk

 

Fettfattig:

Utseende: Synlig tørrhet,små porer,lett for å få rynker,dårlig spenst.

Følelse: Stram og ru i områder

Årsak: Genetisk

 

Fet:

Utseende: Blank,store porer,lite rynkedannelse,eventuelt komedoner,utbrudd

Følelse: Grovere hudstruktur,fet overflate

Årsak: Genetisk

 

Acne(sykdom):

Utseende: Fet med komedoner,papler,pustler ofte røde og sensetive

Følelse: Ujevn med opphøyde kuler- er  ofte smertefulle

Årsak: Genetisk

 

 

Sensetiv:

Useende: Tynnere mer følsom hud med svekket barrierefunksjon,mer reaktive kapillærer,lysere hud

Følelse: Ujevn struktur,ekstra varme punkter

Årsak: Gentisk

 

Rosacea:

Utseende: Konstant erytem og rødme,hevelse,talgkjertler kan bli forstørret,Pusteltype utbrudd

Følelse: Sensetivitet,kløe,brennende,varm over kinnpartiet

Årsak: Genetisk

 

 

 

 

 

Da var alle 9 eksamene overstått....Nå er det bare og vente i spenning!!

Ja nå er det spenning i denne heimen... venter spent på resultatene mine nå..... Gleder meg masse til og være helt ferdig med skolen nå... Nå er det 8 ukers jobbing med hudpleie så er alt over.... men det har vært 2 klasser med mange kjempe klasse elever jeg har hatt gode stunder med....
Kommer til og savne samholdet vi hadde i klassen...





Så nå er det bare og jobbe og vise gode resultater hele veien så man kommer seg langt innen disse yrkene....,
Gleder meg til og jobber mer med makeup :) Skal bli godt .. Jeg skal være flinkere og komme med tips inne på siden min her slik at det kommer godt med for alle.... :D



Om det er noen tips dere kunne tenke dere så gi meg tilbakemelding så kan jeg skrive om det .....


Tudelu.. Nå er det natta på meg ...

Lalle sove før jobb i morgen ..

Sove godt alle sammen..

Da er det snart slutten på makeup skolen!

Da er det snart slutten på makeup skolen.. Nå er det bare eksamen som gjennstår.... så her legger jeg ut noen av de prosjektene vi har hatt til nå....


Dette er da Jeanette som jeg har sminket om i stil historie prosjektet vi hadde.



 
Dette er da Lauren Bacall , en kjent skuespillerinne fra 1940 - tallet som jeg har da prøvd og kopier...




Dette er da Christine som jeg har sminket catwalk sminke på ... Inspirert av John Galliano.... Legger ved et bilde av det jeg gikk ut i fra ..



Håper på kommentarer / tilbakemeldinger om hva dere syntes om bildene og arbeidet mitt på hår og makeup:)

I dag var min første dag på makeup skolen :)

Ååååå...Det var så kjekt i dag og få sminkekofferten i dag og se at nå begynner det ...Kommer til og bli så artigt ...Gleder meg enormt mye:)

Jeg kommer nok til og ta en del bilder for hver gang og legge ut hva vi gjør på skolen :)

Foreløbig har jeg funnet en del tips på http://www.makeupmekka.no/.
Masse spennende der :)
Legger ut noe her:)



http://www.youtube.com/watch?v=GgY1wONQ00U&feature=player_embedded






http://www.youtube.com/watch?v=eBYUp-F1ESk&feature=related




Gleder meg til og lære mye mye :)













Maaaaaasssse sminke:) Kofferten min er full allerde og jeg har ikke alt oppi der en gang ...trenger en ny allerede før jeg har begynt :P



























Det kommer jeg til og bli :D






Blir spennende og se hvordan det blir fremover...skal holde dere opptatert underveis med bilder og info....:)





Dette her er da det vi begynner med ...Gleder meg masse :)
I morgen er det skjellett maling på hverandre ...Blir spennende:)









Håper jeg en dag kan komme så langt som dette.....Dette bilde her var bare kanon kult ;)



Nei nå er det natta på meg ......Puss Puss alle sammen ;)

Skole i morgen ;)
http://www.youtube.com/watch?v=eBYUp-F1ESk&feature=related

Her er Pjusken !

Her er lille Pjusken :)




Kommer flere bilde etterhvert av lille herligheten ;)

Hvil i fred Yngve!

Vil bare legge ut noen bilder av min kjære venn Yngve som desverre ikke er med oss lenger...

Savner deg masse .. <3 <3 <3 <3





Kommer nok aldri til og glemme den bilen der nei...det var liksom Yngve....
Tenker masse på deg og dine ....Hvil i fred min venn <3
Les mer i arkivet » Mars 2011 » Desember 2010 » Oktober 2010
hits